Du lever bare én gang: Innsattes erfaringer med bruk av anabole steroider

Hvilke erfaringer har innsatte med bruk av anabole steroider og andre dopingmidler? Hvordan forteller de om disse erfaringene? Dette er tema for artikkelen «'YOLO - you only live once': Innsattes fortellinger om bruk av dopingmidler", der datamaterialet er samlet inn under intervensjonen «Ren Trening» som gjennomføres i norske fengsler i regi av Antidoping Norge.

Innsattes fortellinger viser at flere innsatte har erfaring med omfattende bruk av anabole steroider og andre dopingmidler. Kroppens størrelse og hvordan den forstås i henhold til kroppsidealer i ulike kontekster både i og utenfor fengsel er selvfølgelig viktige motiver for bruken, men det handler ikke bare om det. Dopingmidler benyttes også som rusmiddel, særlig sammen med amfetamin.

Det mest oppsiktsvekkende i innsattes fortellinger er den grenseløse bruken av dopingmidler uten tanke på alvorlige bivirkninger. Ut fra en typologi utviklet av Christiansen med flere (2017), kan denne bruken forstås som “YOLO – You Only Live Once”. YOLO-begrepet er lettest å knytte til komedien i respondentenes historie, slik som i Stigs formidling av å få «gynos», hvor han bare fortsetter med videre bruk av AAS og andre rusmidler samt andre preparater for å reparere skader.

Samtidig viser historiene at den risikoutsatte bruken også er relatert til tragedien, spesielt med tanke på alvorlige bivirkninger. Til tross for dette kan vi spore en ambivalens til videre bruk av dopingmidler i innsattes fortellinger. Kroppen husker de gode opplevelsene av dopingbruken, der den er blitt designet inn i en historie hvor den gjerne vil være, men hvor den over tid ikke kan være på grunn av stoffenes negative virkninger.

Problematikken relatert til bruk av dopingmidler, inkludert kriminelle handlinger, er alvorlig. Innsattes fortellinger kan være gode innganger for å få kunnskap om innsattes bruk av doping- og andre rusmidler, hvordan de forstår bruken selv, og hvordan bruken gir mening i deres tilværelse. Denne kunnskapen er viktig for å kunne adressere denne problematikken i fengsel.

Artikkelen er skrevet av forskningssjef ved KRUS Berit Johnsen, høgskolelektor ved KRUS Vidar Skogvoll og Tom Normann. Artikkelen kan lastes ned som pdf og leses i sin helhet på nettsidene til Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab (ekstern lenke).

Kvinners vendepunkter bort fra kriminalitet

I artikkelen «’Alt er jo egeninnsats’ – Kvinners vendepunkter bort fra kriminalitet», rettes søkelyset mot hva fremstår som betydningsfullt i tiden rundt vendepunktene – og hvorfor. Artikkelforfatterne har intervjuet 20 kvinner som er tidligere straffedømte, for å belyse hvilke mekanismer kvinnene selv legger vekt på som betydningsfulle i prosessen. 

Studien indikerer en sterk sammenheng mellom narkotikamisbruk og kriminalitet, der narkotikamisbruket ser ut til å være det primære problemet. I tråd med dette, synes veien ut av kriminalitet å bli tilgjengelig først når viljen og evnen til rusfrihet oppleves sterk nok. Aktørskapets viktige rolle støttes i dette studiet. Noen så på fengsel som en mulighet til å komme seg bort fra sitt sosiale miljø og dermed ut av kriminalitet. Studien av vendepunkter viser at desistance-prosessen i mange tilfeller beskrives som lang og humpete med flere tilbakefall og bunnpunkter underveis. Vendepunkter er ofte en konsekvens av et komplekst samspill mellom aktørskap og strukturer og det kan noen ganger være vanskelig å fastslå når et vendepunkt faktisk inntreffer.

Artikkelen er skrevet av høgskolelektor Katharina Gjeruldsen og høgskolelektor Egil Jensen. Artikkelen kan lastes ned som pdf og leses i sin helhet på nettsidene til Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab (ekstern lenke).