I slutten av 2020 bestemte Alice seg for å søke fengselsbetjentutdanningen for første gang. Hun hadde lenge skjønt at det var mennesker hun ville jobbe med.
- Grunnen til at jeg ikke begynte å studere rett etter videregående, var nettopp fordi jeg ikke visste hva jeg ville bli. Jeg skjønte at jeg ville arbeide med mennesker og jobbet litt i hjemmesykepleien. Men pleie og vask var ikke det som motiverte. Det var den sosiale biten i hjemmesykepleien som var givende – noe jeg kunne bruke som fengselsbetjent, sier Alice.
Skaffet relevant arbeidserfaring
Alice sin far jobber også i Kriminalomsorgen, og da det gikk opp for Alice at det var fengselsbetjent hun skulle bli, var hun fast bestemt.
- Jeg søkte først i 2021 og ble ikke kalt inn til opptaksprøve. Jeg søkte på nytt året etter, men kom heller ikke inn. Da skjønte jeg at jeg måtte gjøre meg mer attraktiv og bestemte meg for å skaffe enda mer relevant erfaring. Jeg kjente mer og mer på at dette yrket ville jeg inn i.
Alice hadde ikke bakgrunn fra militæret eller annen høyere utdanning, som begge deler veier godt opp i søknadsprosessen til fengselsbetjentutdanningen. Dermed måtte hun skaffe relevant arbeidserfaring. Alice fikk tilbud om å være sommervikar i Oslo fengsel og Ila fengsel.
- Selv om jeg ikke kom inn med en gang, er jeg i ettertid glad for den jobberfaringen jeg fikk frem til jeg kom inn på fengselsbetjentutdanningen, sier Alice.
Tålmodighet og omsorg
Alice spiller fotball og ishockey. Erfaringen fra lagspill, idrett og trenerrollen for barn tror hun vil være til stor nytte i møte med kriminalomsorgen. Hun har også jobbet som bygg-sanerer.
- Jeg syntes andre bør blir fengselsbetjent for å få et nytt perpektiv på å jobbe med mennesker. Det ligger kanskje ikke naturlig for alle å ønske godt for dem som har påført andre noe vondt. Det å vise tålmodighet, godhet og omsorg ovenfor en allerede så sårbar gruppe, gjør også meg selv godt, avslutter Alice.
