For å løse kriminalomsorgens utfordrende, krevende og ofte kompliserte oppgaver, må aspiranter og andre som har sitt virke i kriminalomsorgen vise at de innehar yrkesetiske holdninger og kunnskaper som forventes. Kriminalomsorgen er en del av samfunnets maktapparat. Det gir fengselsbetjenten spesielle oppgaver og utfordringer når det gjelder myndighetsutøvelse og makt over mennesker.
Kravet til skikkethet tilsier at Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter KRUS plikter å veilede og vurdere den enkelte aspiranter i forhold til holdninger og evner under gjennomføring av fengselsbetjentutdanningen. Formålet med skikkethetsvurderingen er å sikre at innsatte og andre som oppsøker kriminalomsorgen møter aspiranter, og etter endt utdanning fengselsbetjenter, som er skikket for fengselsbetjentyrket.
Skikkethetsvurdering skal avdekke om aspiranten har de nødvendige forutsetninger for å kunne gjennomføre fengselsbetjentutdanningen og senere utøve fengselsbetjentyrket.
En aspirant som under utdanning til fengselsbetjentyrket ikke er i stand til å tilegne seg nødvendige kunnskaper innenfor rammene som er fastsatt og/eller uttrykker holdninger som ikke er forenlig med arbeid i kriminalomsorgen, er ikke skikket for yrket.
Det gjennomføres en løpende skikkethetsvurdering av alle aspiranter gjennom hele utdanningen Skikkethetsvurderingen dokumenteres gjennom blant annet vurderingsskjema i semester 2 og semester 3. Det skal utstedes en tjenesteuttalelse for hele utdanningsperioden som helhet.
Egenskapene som skal vurderes er blant annet punktlighet, samarbeidsevner, evne til å ta ansvar, at aspiranten både formidler og i praksis viser gode holdninger, evne til grensesetting, sikkerhet, er i stand til å kommunisere godt med ulike folk i ulike situasjoner, evner å reflektere rundt rollen, evner å trekke koblinger mellom teori og praksis, selvstendighet, viser initiativ og evner å benytte veiledning til å forbedre egen tjeneste.
Forhold utenfor tjenesten kan også tillegges vekt ved vurdering av skikkethet. Dette gjelder opptreden eller handlinger som har direkte betydning for tjenesten som aspirant, og senere fengselsbetjent, eller har betydning for den tillit og aktelse som er nødvendig for å inneha en slik stilling.
Tvil om en aspirants skikkethet meldes fortrinnsvis skriftlig til arbeidsgiverrepresentant ved KRUS. Normalt er det en fengselsførstebetjent ved KRUS som mottar tvilsmeldingen, men meldingen kan også leveres fengselsinspektør, administrasjonssjef eller direktør.
Dersom en tvilsmelding meldes i perioden aspiranten er utplassert i en opplæringsenhet, skal meldingen rettes til aspirantleder.
Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken og har derfor ikke innsynsrett i den videre saksgangen. Tvilsmeldinger som blir behandlet ved KRUS er å betrakte som en personalsak og følger gjeldende regelverk for slike saker. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles.
Skikkethetssaker som fremmes av KRUS for aspirantnemnda er å betrakte som en personalsak. Saksgangen skal følge gjeldende regelverk for personalsaker for aspiranter som er ansatt for å gjennomføre fengselsbetjentutdanningen.
Dersom aspirantnemnda går til oppsigelse av aspiranten, skal det ikke utstedes vitnemål til aspiranten som er funnet ikke-skikket.
Aspirantnemnda kan fatte vedtak om utestenging fra tilsvarende utdanninger ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler i inntil fem år. I vedtaket skal aspiranten opplyses om at vedkommende ikke har anledning til å søke eller ta imot plass ved tilsvarende utdanninger ved institusjoner i utestengingsperioden. Det skal videre informeres om hvor lang tid utestengningen gjelder.