Etter første semester på KRUS, skal aspirantene ut i praktisk tjeneste ved et av opplæringsfengslene rundt om i Norge. For mange er dette deres første møte med innsatte og hverdagen i fengsel. Aspirantene på første semester har denne uka gjennomført øvingsuka på KRUS i Lillestrøm – øvelsen skal i den grad det er mulig forberede aspirantene i møte med praksis.
Scenarier fra virkeligheten
Øvingsuka er basert på godt planlagte scenarier fra virkeligheten, spilt ut av dyktige markører. Dette er hendelser som de håndplukka markørene eller øvingsledelsen har opplevd selv. Markørene spiller rollen som innsatt og reagerer i likhet med erfaringer av innsattes reaksjoner.
Markørene utfordret aspirantene ved å spille ulike roller, og endret scenariet ettersom øvelsen utspilte seg. Både markørene og aspirantene hadde mulighet til å ta en "time-out" under øvelsen dersom dette ble nødvendig.
Scenario i øvelsesfengselet på KRUS. Markørene i rødt. Foto: Ida Mjanger / KRUS
Direktestrømming i auditoriet
Øvelsene ble direktestrømmet til auditoriet, hvor aspirantene som ikke var inne i øvingsfengselet fulgte med. Etter hver gjennomføring samlet aspirantene seg og gikk igjennom utvalgte scenarier. Den siste dagen ble aspirantene bedt om å skrive en hendelsesrapport basert på ett av scenariene fra øvelsesuka.
Aspiranter følger med fra auditoriet. Foto: Ida Mjanger / KRUS
Stian
– Jeg har lært viktigheten i det å forholde seg rolig, fokusert og være medmenneskelig. Jeg synes det første scenarioet jeg fikk var overkommelig. Jeg har vært borti lignende situasjoner selv etter å ha jobbet i fengsel i 1,5 år. Mange av situasjonene jeg så fra auditoriet var likevel nye.
– Jeg synes det gikk greit å forholde seg rolig, men det kan være vanskelig når det kommer veldig provoserende formeninger. Det siste scenarioet var en rasistsak der markørene fyrte på med utsagn mot en annen som var med på øvelsen – det var lite gøy. Jeg har skrevet en hendelsesrapport allerede, som man i grunn skal gjøre rett etter.
Ian
– Det var ingenting fysisk – verbal kommunikasjon er det vi har øvd på. Det var veldig flinke markører. Mange av scenariene var veldig relevante og det er en verdifull erfaring man tar med seg. Jeg synes scenariene jeg fikk kunne vært mer utfordrende. På det første snakka vi bare, og på det andre fikk jeg en som skulle ut på lufting, men som satt og ba.
– Jeg synes det gikk veldig bra, men det var noen scenarier jeg definitivt ville håndtert dårligere enn dem som fikk dem – det var noen som var veldig vanskelig. Det var egentlig veldig kult med livesending fra auditoriet. Det er verdifull lærdom å se andre sine forsøk også. Det man gjør bra og dårlig kommer tydelig frem når det ikke er en selv som gjør det.
Lavrants
– Jeg var litt mer uheldig med noen av scenariene. Første scenario var utfrysning av fengselsbetjenter. Du kommer inn og ingen vil snakke med deg. Du må jobbe veldig for å prøve å få til kommunikasjon. Det er veldig krevende, for du vet ikke helt hva du skal gjøre for å få noen respons. Du sitter der og jobber og jobber og får absolutt ingenting.
– Den andre casen jeg kom inn på, var utfrysning av en innsatt som kom ut av cella si. De to andre vi snakka med var veldig hyggelige og greie, men med en gang han kommer, var de veldig stygge mot ham. Det å da sette en strek for når vi skal stoppe det er veldig vanskelig. Du blir sjokkert av hva som skjer, og i tillegg skal du sitte der og holde maska – det slet jeg veldig med. Så det er den grensesettinga da. Det er en helt ny situasjon for meg å forholde seg til.
Linn Nathalie
– Det viktigste jeg har lært er hvordan man skal gå frem. Jeg har aldri vært i et fengsel før eller jobba som fengselsbetjent. Jeg tenkte det ville føles kunstig, men det var det ikke. Scenariene føltes ekte og markørene hadde noen spydige kommentarer på lur – de hørtes ut som profesjonelle skuespillere. De har jobbet med dette i mange år, så jeg tror det var veldig reelt.
– Jeg fikk et scenario der innsatte ikke fikk besøk. Det er kjipt å komme med en sånn beskjed. Han var så glad da vi kom – så snur det veldig fort og jeg skjønner at han «gikk i klikk» på andre siden av luka. Det var litt skummelt, men det gikk fint og jeg har lært mye.
