KRUS3100 Kriminalitetsforebyggende arbeid i kriminalomsorgen

Emnet tar utgangspunkt i målsetningen om at kriminalomsorgens praksis skal være kunnskapsbasert.

Med utgangspunkt i egen praksiserfaring skal studentene velge seg ut en avgrenset målgruppe, fordype seg i denne gruppens særlige situasjon, herunder også rettslige rammer, og kriminalomsorgens måter å møte og tilrettelegge for gruppen på. Hva slags kunnskap bygger kriminalomsorgens praksis på? Er kunnskapen pålitelighet og relevant? Hva finnes av forskningsbasert kunnskap om den aktuelle målgruppen, og hvordan kan den omsettes til konkret forebyggende praksis med den valgte målgruppen?

Emnets hovedtemaer er som følger:

• utbredelse av kriminalitet og kjennetegn ved utøvere av ulike typer kriminalitet
• marginalisering, sårbarhet, risiko og beskyttende faktorer
• forebyggende tiltak på struktur, gruppe og individnivå
• systematisk og reflektert bruk av ulike kunnskapskilder for å styrke det faglige beslutningsgrunnlaget i praksis

Kunnskaper

Studenten

• har bred kunnskap om utbredelse og omfang av aktuelle kriminalitetsproblemer, og sammenhengen med sosiale og helsemessige problemer
• har bred og spesialisert kunnskap om hvordan kriminalitetsutvikling kan forklares med utgangspunkt i sårbarhet, risiko og beskyttende faktorer på ulike nivåer
• har kunnskap om metoder i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, og deres anvendelighet i egen praksis
• har kunnskap om anvendelse av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i kriminalomsorgens praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan innhente relevant informasjon for å beskrive omfang og utbredelse av ulike typer kriminalitet, og redegjøre for sammenhenger med sosiale og helsemessige problemer
• kan innhente og kritisk vurdere tilgjengelig kunnskap om konkrete praksisnære problemstillinger
• kan formidle kunnskap om kriminalomsorgens rehabiliterende og forebyggende tiltak til aktuelle samarbeidspartnere
• kan identifisere personer med behov for velferdstjenester, og følge opp slik at kontakt med relevante tjenester oppnås

Generell kompetanse

Studenten

• kan på selvstendig grunnlag, og i samarbeid med andre, utvikle egen praksis på bakgrunn av teoretisk og praktisk kunnskap om ulike grupper innsatte og domfelte og ulike typer kriminalitetsproblemer
• kan formidle faglig begrunnelse for valg av forebyggende tiltak overfor relevante samarbeidspartnere
• kan diskutere overførbarhet og relevans av forskning til praksis
• kan redegjøre for særtrekk ved forskningsbasert kunnskap, og forskjeller og likheter mellom forskningsbasert og praksisbasert kunnskap

Opptak til studieprogrammet bachelor i straffegjennomføring og bestått KRUS3000.

Det forventes at studentene jobber minimum 375 timer med emnet. I dette ligger deltakelse i tre samlinger på inntil tre dagers varighet. Digitalisert undervisning kan bli benyttet ved behov. To av samlingene er planlagt å foregå ved KRUS, mens en av samlingene er planlagt som fjernundervisning. Det inngår også obligatoriske arbeidsoppgaver som det skal arbeides med i mellomperiodene samt selvstudier.

Arbeidsmåtene på samlingene vil variere mellom forelesninger, fremlegg og diskusjoner i plenum og arbeid i grupper. Studentenes erfaringer fra arbeidslivet inngår i studiearbeidet.

Veiledet individuell semesteroppgave inngår både som arbeidsform og vurderingsform.

Arbeidskrav

• 80 % obligatorisk deltakelse på samlinger.
• Innlevering av utkast til semesteroppgave. Omfang: Maksimalt 2400 ord. Utkastet leveres inn en uke før siste samling. Studentene får tilbakemelding på utkastet fra faglærer på samlingen.

Arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Eksamen

Individuell semesteroppgave. Omfang: 2200-2400 ord. Besvarelser under 2200 ord og besvarelser over 2400 blir ikke sensurert.

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler er tillatt. 

Sensorordning

En intern og en ekstern sensor.

Karakterskala/vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 

Digitalt kompendium

Bjørgo, T. (2015). Forebygging av kriminalitet. Universitetsforlaget. [Kap. 1]

Bosma, A. Q., Kunst, M., Reef, J., Dirkzwager, A. & Nieuwbeerta, P. (2016). Prison-based rehabilitation: Predictors of offender treatment participation and treatment completion. Crime & Delinquency, 62 (8), 1095-1120. https://doi.org/10.1177%2F0011128714549654

Fazel, S., Cartwright, J., Norman-Nott, A. & Hawton, K. (2008). Suicide in prisoners: A systematic review of risk factors. Journal of Clinical Psychiatry, 69(11), 1721-1731.       https://doi.org/10.4088/JCP.v69n1107

Gadon, L., Johnstone, L. & Cooke, D. (2006). Situational variables and institutional violence: A systematic review of the literature. Clinical Psychology Review, 26, 515-534.  https://doi.org/10.1016/j.cpr.2006.02.002

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V. & Reinar, L. M. (2021). Jobb kunnskapsbasert!: En arbeidsbok (3. utg.). Akribe. [Kap. 1 + ordlista ; s. 15-27, 197-214]

Skardhamar, T. (2016). Lovbrytere og lovbruddskarrierer. I I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.), Det norske samfunn: Bind 3 (7. utg., s. 336-357). Gyldendal akademisk.

Skilbrei, M.-L. & Stefansen, K. (2018). Seksuell vold: En samfunnsvitenskapelig innføring. Cappelen Damm akademisk. [Kap. 7]

Nettressurser

Andersen, S. N. & Skardhamar, T. (2013). Å måle gjentatt kriminalitet - hvem, hva og når? Samfunnsspeilet, (3), 24-28. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og publikasjoner/aa-maale-gjentatt-kriminalitet-hvem-hva-og-naar

Andersen, S. N. & Telle, K. (2019). Better out than in? The effect on recidivism of replacing incarceration with electronic monotoring in Norway. European Journal of Criminology, 00(0), 1–22. https://doi.org/10.1177%2F1477370819887515 

Bahr, S. J., Harris, L., Fisher, J. K., & Armstrong, A. H. (2010). Successful reentry: What differentiates successful and unsuccessful parolees? International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 54(5), 667-692. https://doi.org/10.1177%2F0306624X09342435 

Bukten, A., Riksheim, M. S., Skurtveit, S., Kunøe, N., Lobmaier, P. P., Lund, I. O. & Clausen, T. (2016). Rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i norske fengsel: Resultater fra The Norwegian offender mental health and addiction study (NorMA) (Rapport 2/2016). Senter for rus- og avhengighetsforskning. https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2016/seraf-rapport-nr-2-2016-rus-helse-fengsel.html 

Blagden, N., Winder, B. & Hames, C. (2016). "They treat us like human beings"-Experiencing a therapeutic sex offenders prison: Impact on prisoners and staff and implications for treatment. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 60(4), 371-396. https://doi.org/10.1177%2F0306624X14553227 

Clausen, S. E. (2004). Har barn som mishandles større risiko for å bli kriminelle? Tidsskrift for Norsk psykologforening, 41, 971-978. https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2004/12/har-barn-som-mishandles-storre-risiko-bli-kriminelle  

Craissati, J., Joseph, N. & Skett, S. (Red.). (2020). Practitioner guide: Working with people in the criminal justice system showing personality difficulties (3. utg.). HM Prison & Probation Service & NHS England. https://www.gov.uk/government/publications/working-with-offenders with-personality-disorder-a-practitioners-guide [Kap. 1, 2, 5-7 & appendiks]  

Farmer, M., McAlinden, A. M. & Maruna, S. (2016). Sex offending and situational motivation: Findings from a qualitative analysis of desistance from sexual offending. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 60(15), 1756-1775. https://doi.org/10.1177%2F0306624X16668175 

Hlavka, H., Wheelock, D. & Jones, R. (2015). Exoffender accounts of successful reentry from prison. Journal of Offender Rehabilitation, 54(6), 406-428. https://doi.org/10.1080/10509674.2015.1057630 

Johnsen, B. & Engbo, H. J. (2015). Forvaring i Norge, Danmark og Grønland - noen likheter og ulikheter. Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab, 102(2), 175-194. https://doi.org/10.7146/ntfk.v102i2.71820 

Messina, N., Grella, C. E., Cartier, J. & Torres, S. (2010). A randomized experimental study of gender-responsive substance abuse treatment for women in prison. Journal of Substance Abuse Treatment, 38(2), 97-107. https://doi.org/10.1016/j.jsat.2009.09.004 

Nordanger, D. Ø. & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 51(7), 530-536. https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2014/07/regulering-som-nokkelbegrep-og-toleransevinduet-som-modell-i-en-ny * 

Runhovde, S. R. & Skjevrak, P. E. (2018).  Kriminalitetsforebygging på norsk - En kunnskapsoversikt (PHS Forskning 2018:3). PIA vitenarkiv. http://hdl.handle.net/11250/2507671  [Kapittel 3,4 & 5] 

Skardhamar, T., Aaltonen, M. & Lehti, M. (2014). Immigrant crime in Norway and Finland. Journal of Scandinavian studies in criminology and crime prevention, 15(2), 107-127. https://doi.org/10.1080/14043858.2014.926062 (I kompendium) * 

Snertingdal, M. I. & Bakkeli, V. (2013). Tre sårbare overganger til bolig: En kunnskapsoppsummering (Fafo-rapport 2013:53). Fafo. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/tre-sarbare-overganger-til-bolig

Todd-Kvam, J. (2020). Probation practice, desistance and the penal field in Norway. Criminology & Criminal Justice. https://doi.org/10.1177%2F1748895820953192 

van Ginneken, E. F. J. C. (2016). Making sense of imprisonment: Narratives of posttraumatic growth among female prisoners. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 60(2), 208-227. https://doi.org/10.1177%2F0306624X14548531 

Viglione, J., Blasko, B. L. & Taxman, F. S. (2018). Organizational factors and probation officer use of evidence-based practices: A multilevel examination. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 62(6), 1648-1667. https://doi.org/10.1177%2F0306624X16681091 

Weisburd, D., Farrington, D. P. & Gill, C. (2017). What works in crime prevention and rehabilitation: An assessment of systematic reviews. Criminology & Public Policy, 16(2), 415-449. https://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=i3h&AN=123189334&site=ehost-live&scope=site&authtype=sso&custid=ns110798  

Studentens rettigheter og plikter fremgår av forskrift om studiet bachelor i straffegjennomføring