KRUS1200 Kriminalitet og straff
Emnekode | KRUS1200 Kriminalitet og straff |
Engelsk emnenavn | Crime and Punishment |
Studieprogrammet emnet inngår i | Høgskolekandidat i straffegjennomføring |
Emnegruppet emnet inngår i | Teoretiske fellesemner |
Studiepoeng | 10 |
Semester | 1. |
Undervisningsspråk | Norsk |
Fra studieplan H2022
Det er viktig at fengselsbetjenter har kunnskap om ulike forhold som kan føre til kriminalitet og hvordan samfunnet møter kriminalitet. Emnet gir kunnskap om innsatte og domfelte, mulige årsaker til kriminalitet, begrunnelser for straff, kriminalitetsbildet og forebygging av kriminalitet. Emnet gir også en introduksjon til akademisk skriving.
Læringsutbytte
Kunnskap
Aspiranten
- har kjennskap til straffesakskjeden og kriminalomsorgens rolle
- har kunnskap om mulige forklaringer på kriminalitet
- har kunnskap om ulike begrunnelser for straff og straffens virkninger
- har kunnskap om kriminalitetsbildet, innsatte og domfelte
- har kunnskap om innsattes og domfeltes levekår
- har kunnskap om kriminalitetsforebygging
- har kunnskap om gjenopprettende prosesser
- har kunnskap om ofre for kriminalitet
Ferdigheter
Aspiranten
- kan anvende faglig kunnskap for å forstå mulige årsaker til kriminalitet
- kan reflektere over ulike begrunnelser for straff
- kan reflektere over statistikk og forskningsbasert kunnskap om kriminalitet
- kan reflektere over utfordringer i forebyggingsarbeidet
- kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer i samsvar med gjeldende referansestandard
Generell kompetanse
Aspiranten
- kan forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder om kriminalitet, straff og kriminalomsorg
- kan bringe inn ulike perspektiver i diskusjoner om kriminalitet, straff og kriminalomsorg
- kan utforme en tekst i samsvar med krav til akademisk skriving
Arbeids- og undervisningsformer
Aspirantene tilegner seg læringsutbyttet gjennom ulike læringsformer som forelesninger, seminarer, basisgrupper og selvstudier. Digitale løsninger blir også benyttet. Det forventes at aspirantene deltar aktivt i diskusjoner i basisgruppe og seminar.
Arbeidskrav
Individuell skriftlig oppgave. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne avlegge eksamen i emnet.
Vurdering og eksamen
Individuell muntlig eksamen, ca. 20 min. En intern og en ekstern sensor.
Karakterskala/vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått
Hjelpemidler til vurdering/eksamen
Ingen hjelpemidler tillatt
Pensum
Sist oppdatert 30.06.2022
Pensum merket * samles i et kompendium.
Bjørgo, T. (2015). Forebygging av kriminalitet. Universitetsforlaget. [Kap. 1]*
Christie, N. (2004). Straffen som problem. Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab, 91(4), 302-310*
Dalland, C. P. & Dalland, O. (2016). Studentens hva, hvordan og hvorfor. Gyldendal akademisk.
Eide, A. K. & Andrews, T. (2020). Gjenopprettende prosess i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging: En analyse av teoretisk og ideologisk bakteppe. Tidsskrift for strafferett, 20(3), 290-313.*
Frønes, I. & Strømme, H. (2010). Risiko og marginalisering: norske barns levekår i kunnskapssamfunnet. Gyldendal. [Kap. 3]*
Frøyland, L. R. (2021). Problematferd – avvik eller vanlig ungdomsliv? I G. Ødegård & W. Pedersen (Red.), Ungdommen (s. 275-291). Cappelen Damm Akademisk.*
Johnsen, B. (2011). Forvaring - fra særreaksjon og «straff» til lovens strengeste straff: Et skritt frem eller ett tilbake? Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab, 98(1), 2-16. https://doi.org/10.7146/ntfk.v98i1.70101*
Kristoffersen, R., & Iversen, J. S. (2018). Samfunnsstraff – på tide med en revisjon. Tidsskrift for strafferett, 18(3), 151-180. https://doi.org/10.18261/issn.0809-9537-2018-03-02 [institusjonsarkiv: http://hdl.handle.net/11250/2569166]*
Larsson, P. & Korsell, L. (2010). Organisert kriminalitet, en kunnskapsstatus. Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab, 97(3), 443- 454. https://doi.org/10.7146/ntfk.v97i3.71773*
Lid, S. (2016). Ungdom og straff på 2000-tallet – nye praksiser, kjente dilemmaer. Sosiologi i dag, 46(3-4), 38-63.*
Lomell, H. M. (2017). Kriminalstatistikk. I H. M. Lomell & M.-L. Skilbrei (Red.), Kriminologi (s. 29-54). Universitetsforlaget.
Lomell, H. M. (2017). Lovbrudd. I H. M. Lomell & M.-L. Skilbrei (Red.), Kriminologi (s. 55-81). Universitetsforlaget.
Lomell, H. M. & Skilbrei, M.-L. (2017). Hva er kriminologi? I H. M. Lomell & M.-L. Skilbrei (Red.), Kriminologi (s. 11-28). Universitetsforlaget.
Meld. St. 39 (2020-2021). Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring. Justis- og beredskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-39-20202021/id2861926/ [Kap. 2, pkt. 2.2-2.6; kap. 3 & kap. 5, pkt. 5.3] (Digitalt på Canvas)
Natland, S. (2008). Voldelige jenter – nye former for femininitet? Tidsskrift for ungdomsforskning, 8(2), 3-24.*
Nymo, K. (2015). Hvorfor straffer vi – egentlig? Tidsskrift for strafferett, 15(3), 287-314.*
Prop. 1 S (2020-2021). For budsjettåret 2021. Justis- og beredskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop2.-1-s-20202021/id2768489/ [Hovudinnleiing, s. 13-34, Digitalt på Canvas]
Revold, K. M. (2015). Innsattes levekår 2014: Før, under og etter soning (Rapporter 2015/47). Statistisk sentralbyrå. [Sammendrag + kap.10] (Digitalt på Canvas)
Skarðhamar, T. (2017). Lovbrytere. I H. M. Lomell & M.-L. Skilbrei (Red.), Kriminologi (s. 82-98). Universitetsforlaget.
Skilbrei, M.-L. (2017). Ofre. I H. M. Lomell & M.-L. Skilbrei (Red.), Kriminologi (s. 99-120). Universitetsforlaget.
Skog, O. J. (2006). Skam og skade: Noen avvikssosiologiske temaer. Gyldendal akademisk. [Kap. 1, s. 15-36 & kap. 6, s. 189-222]*
Snertingdal, M. I. (2021). Hva jeg ønsker at noen hadde fortalt meg om den akademiske sjangeren da jeg begynte å studere. I M. I. Snertingdal & K. Nymo (Red.), Jeg skal bli fengselsbetjent (s. 23-42). Fagbokforlaget.
Storvik, B. L. (2022). Straffegjennomføring (4. utg.). Cappelen Damm akademisk. [Kap. 2.8, s. 141-147 og kap. 12, s. 559-566]
Sætre, M., Hofseth, C. & Kjenn, B. L. (2018). Trender i kriminalitet 2018 – 2021: Digitale og globale utfordringer. Oslo politidistrikt. [Digitalt på Canvas]
Teigland, M. (2021). Psykiske lidelser i fengsel: Helsebringende og kriminalitetsforebyggende arbeid med innsatte. Fagbokforlaget. [Kap. 2, s. 27-49]
Thorsen, L., Lid, S. & Stene, R. J. (2009). Kriminalitet og rettsvesen 2009 (Statistiske analyser 110). Statistisk sentralbyrå. [Kap. 2]*