KRUS1000 Introduksjon til fengselsbetjentrollen og kriminalomsorgen

Emnet Introduksjon til fengselsbetjentrollen og kriminalomsorgen skal gi aspirantene en første kjennskap til kriminalomsorgens samfunnsmandat og organisering, straffegjennomføringsfeltet og fengselsbetjenters oppgaver, rolle og ansvar. Emnet er en introduksjon til straffegjennomføringsfagets kunnskapsgrunnlag og sentrale fagfelt som vil være gjennomgående i studiet. Fysisk maktanvendelse (FM) inngår i emnet. I de påfølgende semestre inngår FM i emnene Sikkerhet og risiko I og Sikkerhet og risiko II.

Emnets innhold tangerer faglige tema i de øvrige emnene i første semester - KRUS1100 og KRUS1200. 

Kunnskap

Aspiranten har innledende kunnskap om

• kriminalomsorgens utvikling, samfunnsoppdrag, menneskesyn, verdier og prinsipper
• forholdet mellom makt og omsorg i straffegjennomføring
• fengselsbetjenters ansvar og oppgaver innen sikkerhet og tilbakeføringsarbeid, herunder gjeldende nasjonale og internasjonale instrukser og retningslinjer
• sikkerhet og risiko, samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon i sikkerhetsarbeidet (MTO)
• konflikthåndtering og fysisk maktanvendelse, selvforsvar og pasifiseringsteknikker
• stress og stresshåndtering
• rus, psykiske lidelser, selvmords- og isolasjonsproblematikk
• kommunikasjon og relasjonsarbeid
• organiseringen av de innsattes velferdstjenester og de ulike profesjonsgruppenes ansvarsområder
• kontaktbetjentrollen og fengselsbetjentenes veiledningsansvar
• miljøarbeid som tilnærming i det kriminalitetsforebyggende og skadereduserende arbeidet

Ferdigheter

Aspiranten

• kan reflektere over og diskutere utvalgte faglige og etiske problemstillinger innen straffegjennomføring
• kan anvende grunnleggende kommunikasjonsmetoder
• kan anvende grunnleggende selvforsvars- og pasifiseringsteknikker og godkjente tvangsmidler på en forsvarlig og tilbørlig måte, og i tråd med juridisk rammeverk

Generell kompetanse

Aspiranten

• har kunnskap om bredden i kriminalomsorgens samsfunnsmandat og fengselsbetjentens rolle og ansvar i straffegjennomføringen
• kan reflektere over fengselsbetjentrollen, og er bevisst forholdet mellom utøvelse av makt og omsorg 

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger i auditorium, digitale undervisningsformer og studieaktiviteter i mindre grupper. Det forventes at aspirantene deltar aktivt i diskusjoner i basisgruppe og seminar. Det legges vekt på egenstudier, basis- og seminargruppearbeid samt fysisk maktanvendelse, praktiske øvelser i øvingsfengsel og gymsal. Det gjøres videoopptak av noen øvelser i øvingsfengselet for videre oppfølging i seminar. 

• Individuell skriftlig flervalgsoppgave under tilsyn, 2 timer. Bruk av en intern sensor.
• Individuelle godkjenningsprøver i fysisk maktanvendelse. Bruk av en intern og en ekstern sensor.

Begge eksamener må bestås før emnet er bestått.

Karakterskala/vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått

Hjelpemidler til eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt

Sist oppdatert 30.06.2022

Pensum merket * samles i et kompendium.

Bramness, J. G. (2022). Rusmidler: bruk og avhengighet. I L. Lien & T. W. Lie (Red.), Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak. Integrert behandling av rus og psykiske lidelser (s.109-133). Fagbokforlaget. *

Bråten, O. A. & Falkum, A. (2022). Håndbok i konflikthåndtering i justissektoren. Risikovurdering og beslutningstaking i første linje. Cappelen Damm Akademisk. [s.13-49]

Departementene. (2017). Redusert tilbakefall til ny kriminalitet: Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017-2021. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/redusert-tilbakefall-til-ny-kriminalitet/id2556905/

Drægebø, H. (2006). Miljøarbeid i fengsel. I E. Larsen (Red.), Fengslet som endringsarena: Bok for fengselsbetjenter (KRUS håndbok 3/2006, s. 193-204). Kriminalomsorgens utdanningssenter. http://hdl.handle.net/11250/160528 *

Eide, T. & Eide, H. (2004). Kommunikasjon i praksis: Relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid. Gyldendal akademisk. [Kap. 1 & 5, s.124-133]

Fredwall, T. E. (2015). Murer og moral: En bok om straff, verdier og fengselsbetjenter. Cappelen Damm akademisk. [s. 26-39].*

Fridhov, I. M. & Langelid, T. (2017). Importmodellen i norsk fengselsvesen. Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab, 104(3), 259-288. https://doi.org/10.7146/ntfk.v104i3.115050.*

Halvorsen, E., Khawaja, N. & Storvik, B. L. (2010). Rapportlære for kriminalomsorgen. Fagbokforlaget. [Kap. 1 & 2]

Hammerlin, Y. (2010). Å bryte livet i fengsel. Suicidologi, 15(2), 20-29.*

Haugen, S. (2013). Endring fra innsiden: Forberedelse til rusbehandling bak fengselsmurene. Gyldendal akademisk. [s. 143-171].*

Johnsen, L. G. W. (2019). Risikovurdering: Praktisk risiko- og sårbarhetsanalyse i virksomheter (2. utg.). Gyldendal. [s. 11-79]

Kvalnes, Ø. (2017). Se gorillaen! Etikk i arbeid (3. utg.). Universitetsforlaget. [s. 49-72]

Lillevik, O. G (2019). Stress- og avmaktsbevisst omsorg. I Lillevik O. G, Salamonsen J. S. & I. Nordhaug (Red.), Vold i nære relasjoner: Diskurser og fenomenforståelse (s. 290-309). Gyldendal Norsk Forlag.*

Lund, P. E. (2006). Ledelse og makt i kriminalomsorgen. I E. Larsen (Red.), Fengslet som endringsarena: Bok for fengselsbetjenter (KRUS håndbok 3/2006, s. 294-322). Kriminalomsorgens utdanningssenter. http://hdl.handle.net/11250/160549.*

Normann, T. (2021). Introduksjon til sikkerhetsarbeid i fengsel. I M. I. Snertingdal & K. Nymo (Red.), Jeg skal bli fengselsbetjent (s. 89-103). Fagbokforlaget.

Nymo, K. (2021). Hvorfor trenger fengselsbetjenter å lese teori? I M. I. Snertingdal & K. Nymo (Red.), Jeg skal bli fengselsbetjent (s. 43-54). Fagbokforlaget.

Nymo, K. (2021). Profesjonsforståelse og profesjonell identitet. I M. I. Snertingdal & K. Nymo (Red.), Jeg skal bli fengselsbetjent (s. 55-68). Fagbokforlaget.

Nytrøen, I. (2019). Bruken av isolasjon i fengsel – fra en fengselsbetjents perspektiv. I M. Rua & P. S. Smith (Red.), Isolasjon: Et fengsel i fengselet (s. 195-209). Cappelen Damm akademisk.*

Nytrøen, I (2021). Krav og forventninger til en fengselsbetjent. I M. I. Snertingdal & K. Nymo (Red.), Jeg skal bli fengselsbetjent (s. 157-171). Fagbokforlaget.

Rosenqvist, R. (2019). Ivaretagelse og oppfølging av innsatte med psykiske lidelser. I K. G. Westrheim & H. M. K. Eide (Red.), Kunnskapsbasert straffegjennomføring i kriminalomsorgen i Norge (s. 206-222). Fagbokforlaget.

Sandham, D. (2020). Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen (2. utg.). Fagbokforlaget. [s. 9-39 & 47-98] 

Pensum fra overordnet rammeverk

Europarådet, Ministerkomiteen. (2006). Ministerkomiteens rekommandasjon Rec(2006)2 til medlemslandene om de europeiske fengselsreglene. https://rm.coe.int/16804c14b2

Kriminalomsorgsdirektoratet (2021). Virksomhetsstrategi for kriminalomsorgen: 2021-2026. https://www.kriminalomsorgen.no/virksomhetsstrategi.549866.no.html

Kriminalomsorgsdirektoratet (2020). Etiske retningslinjer for statstjenesten: Med tillegg og kommentarer knyttet til kriminalomsorgens virksomhet. http://www.kriminalomsorgen.no/retningslinjer.237912.no.html

Kriminalomsorgsdirektoratet (2020). Generell tjenesteinstruks for ansatte i kriminalomsorgen. http://www.kriminalomsorgen.no/retningslinjer.237912.no.html

Meld. St. 12 (2014-2015). Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen. Justis- og beredskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-12-2014-2015/id2356059/ [Kap. 7, pkt. 7.1, s. 32-33]

St.meld. nr. 37 (2007-2008). Straff som virker – mindre kriminalitet - tryggere samfunn (kriminalomsorgsmeldinga). Justis- og politidepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-37-2007-2008-/id527624/ [Kap. 1. s 7-9, Kap. 2, s.17, Kap. 3, s. 19-22]