Hvordan er det å være i praksis?

Gjennom fengselsbetjentutdannignen er aspirantene i praksis i 2. og 3. semester. Da er de i praksis i et av ti av våre opplæringsfengsler, hvor de blir veiledet av en aspirantleder og fem aspirantveiledere. Det er en gjeng med 15-20 aspiranter som er i praksis i hvert opplæringsfengsel. 

Samanta, Erik og Kassandra er alle tre i innspurten av sitt 2. semester og forteller her om hvordan det første semesteret i praksis har vært.

Erik 

Praksis i Oslo fengsel

1. Hva har vært det beste med praksis til nå?
   Det beste med praksis til nå har vært alle de gode kollegaene og medaspiranter på arbeidsplassen som jobber så godt sammen, og kommer med tilbakemeldinger til hverandre for å bli best mulig i jobben.
    
2. Er det noe som har overrasket deg?
   Det som har overrasket meg er hvor hyggelig en dag inne i fengsel kan være, og alle hyggelige samtaler man kan ha i løpet av dagen.
    
3. Hva er det viktigste du har lært til nå?
   Det viktigste jeg har lært til nå er hvor viktig det er med kommunikasjon i arbeidshverdagen. Dette gjelder på avdeling, mellom avdelinger, og på bygget generelt.

Kassandra 

Praksis i Stavanger fengsel 

1. Hva har vært det beste med praksis til nå?
   Det beste med praksis til nå har vært alle utfordringene og det å gå litt utenfor komfortsonen.
   
   
2. Er det noe som har overrasket deg?
   Det overrasket meg at det var såpass mye å sette seg inn i når vi først startet i praksis. Rutiner, datasystemer, innsatte, avdelinger, prosedyrer, ulike arbeidsoppgaver osv
   
   
3. Hva er det viktigste du har lært til nå?
   At måten man kommuniserer på, formulerer seg på og utrykker seg på non-verbalt har mye å si. God kommunikasjon kan løse de fleste situasjoner.

Samanta 

Praksis i Bergen fengsel 

1. Hva har vært det beste med praksis til nå?
   Det å kombinere det teoretiske med det praktiske. Man får en bedre forståelse for hvorfor ting er som de er. Vi hadde for eksempel en øvelse med en case om konfliktdempende kommunikasjon, og det var en fin øvelse, fordi hvis man havner i en slik situasjon er man mer forberedt og robust.
   
   I praksis har jeg lært mye om meg selv og mine grenser. Jeg har innsett viktigheten av hva det innebærer å være robust, og det å være en tydelig grensesetter. Samt å vise omsorg overfor de som trenger det mest.
    
2. Er det noe som har overrasket deg? 
   Små ting som ikke betyr mye utenfor murene, betyr veldig mye på innsiden. Vi er viktige personer i de innsattes hverdag, fordi vi kan være de eneste omsorgspersonene de har. De setter pris på vår punktlighet og ærlighet.
   
   
3. Hva er det viktigste du har lært til nå?
   Det viktigste er å være til stede for de innsatte. Å ha forståelse for at de har levd et liv som samfunnet ser på som utenfor normen, og at de har opplevd vanskelige ting i livet. Det er viktig å se personen og ikke det de er dømt for.