Arkitektur og livskvalitet - Vaktrommets plassering påvirker kvaliteten på livet i fengsel

Forskere ved KRUS har undersøkt sammenhengen mellom arkitektur og livskvalitet i fengsel. De har samarbeidet med forskere fra VID vitenskaplige høgskole og La Sapienza Universitetet i Roma. 

Funnene fra undersøkelsen viser at gode relasjoner mellom innsatte og ansatte er sentralt for hvordan livskvaliteten oppleves i fengsel. Dette har også betydning for de ansattes trivsel og motivasjon. Videre viser denne undersøkelsen at fengselsarkitekturen også spiller en rolle for hvordan livskvaliteten i fengsel oppleves.

– «Vaktrommets plassering begrenser muligheten for uformell sosial kontakt mellom ansatte og innsatte, noe som kan bidra til å forringe de innsattes livskvalitet», sier Hilde Pape, forsker I ved KRUS, om funnene.

Modell 2015 er et standardisert fengselsbygg utviklet av Statsbygg i samarbeid med kriminalomsorgen. Disse er planlagt brukt for nye byggeprosjekter i Norge, og hittil er det oppført fem Modell 2015-bygg. Undersøkelsen baserer seg på feltarbeid og spørreskjemaundersøkelse av innsatte i tre slike fengsler.

– «Disse funnene vil forhåpentligvis påvirke hvordan vi bygger fengsler i fremtiden, fordi studien viser at arkitektur har betydning for kvaliteten på livet i fengsel», sier Berit Johnsen, forsker I ved KRUS.

Både innsatte og ansatte er opptatt av plasseringen av vaktrommet og hvordan dette påvirker forholdet mellom dem. I Modell 2015 er vaktrommet plassert utenfor avdelingene, noe som medfører at de ansatte sjelden befinner seg i avdelingene. 

Plasseringen av vaktrommet resulterer i et tydelig skille mellom “ansattområdet” og “innsattområdet”, som øker terskelen for ansatte når det gjelder å oppsøke innsatte. Denne fysiske barrieren skaper en sosial og relasjonell avstand, og begrenser mulighetene for å etablere gode relasjoner mellom innsatte og ansatte.

Flere ansatte synes det er vanskelig å utføre miljøarbeid når terskelen for å være tilstede på avdelingen er høy. Det er også vanskelig å etablere tillit og respekt når de har begrenset tid sammen. Som en fengselsbetjent uttrykte det: “For å få respekt, må jeg være der inne og snakke med folk. Og det går begge veier”. 

Foruten forholdet til de ansatte, er utsikten fra cella og uteområdene av størst betydning for opplevelsen av livskvaliteten i fengsel. Både innsatte og ansatte er spesielt fornøyde med de store og grønne luftegårdene. På grunn av strikte dagsordener og regelverk er luftegårdene imidlertid lite i bruk, og innsatte finner dette provoserende.

Innsatte har tilgang til luftegården i én til halvannen time hver dag, i den perioden da forskerne var tilstede. Innsatte liker utsikten fra cella si, men samtidig kan utsikten være smertefull. Å se luftegården uten å kunne bruke den er for enkelte innsatte frustrerende og provoserende: “Se den flotte luftegården. Men ikke for oss” (feltnotat). Dette kan også være en av årsakene til at innsatte som er innelåst store deler av dagen, trekker gardinene for slik at de ikke kan se ut: “Provoserende å ikke kunne bruke det, cella virker mindre” (feltnotat).

Johnsen, B., Pape, H., Fransson, E. & Bartoszko, A. (2023). Arkitektur og livskvalitet i Modell 2015 fengsler: En undersøkelse av soningsklimaet i standardiserte fengselsbygg (KRUS Publikasjon 1/2023)