%2050488494063_fe6c67c52c_b.jpg)
Foto: Kriminalomsorgen
Publisert:
Når straffen starter hjemme: ny forskningsartikkel om straffegjennomføring med elektronisk kontroll
Forskere knyttet til KRUS har sett nærmere på hvordan fotlenke oppleves i praksis.
I Norge gjennomføres en økende andel ubetingede fengselsdommer med elektronisk kontroll (EK), også kalt fotlenke. I 2024 ble over 40 prosent av slike dommer sonet med elektronisk kontroll. Et mål er å redusere skadevirkningene av å sone i fengsel.
Men hvordan oppleves det egentlig å få sitt eget hjem gjort om til soningsarena? Det undersøker Benjamin Branaman, John Todd-Kvam og Berit Johnsen, forskere tilknyttet Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS i den nye artikkelen «When Punishment Begins at Home».
Er fotlenke "straff nok"?
Basert på intervjuer med domfelte som gjennomfører straff med elektronisk kontroll viser forskerne at erfaringene spenner fra det upraktiske til det dypt belastende. For noen handler det om å måtte planlegge små hverdagslige ærender, ikke kunne gå ut når man vil, og en konstant årvåkenhet for å unngå brudd som kan føre til soning i fengsel. For andre er det mest krevende det som ikke synes: skam, sosialt stigma og isolasjon, som kan få store konsekvenser for jobb, relasjoner og selvbilde.
Mange i studien beskriver fotlenke som et bedre alternativ enn å sone bak murene. Når sammenligningen hele tiden er fengsel, oppleves soning med fotlenke som mindre tyngende, selv om det fortsatt gir klare begrensninger og føles som straff.
-Spørsmålet er ikke om fotlenkesoning er «straff nok», men hvordan ordningen kan utformes på en måte som er konstruktiv og støtter varig endring, sier Todd-Kvam.
Om forskerne: Branaman er graduate student ved Arizona State University og tidligere Fulbright Scholar ved KRUS; Todd-Kvam er førsteamanuensis i kriminologi ved KRUS; Johnsen er forsker 1 ved KRUS.
