Publisert:
KRUS3000 Kriminalomsorgen som virksomhet
Straffegjennomføring i kriminalomsorgen skjer i dag i fengsler med ulike sikkerhetsnivå, i overgangsboliger, som hjemmesoning med elektronisk kontroll og ute i samfunnet. Emnet skal gi en bred innføring i kriminalomsorgens virksomhet, sett i et historisk perspektiv, med fokus på å forstå dagens endringer og fremtidens kriminalomsorg. Det settes et særlig fokus på vitenskapsteori, etikk og metode siden emnet introduserer bachelorpåbygget.
I emnet belyses sentrale teorier og forskning om organisasjon, profesjonsutøvelse, brukermedvirkning og hva som fremmer og hemmer tverrfaglig samarbeid, i lys av kriminalomsorgens rolle og samfunnsoppdrag. Emnet presenterer aktuelle diskusjoner om straff og straffegjennomføring i et norsk og nordisk perspektiv og belyser dem ved hjelp av forsking og erfaringsbasert kilder. Eksempler på aktuelle områder kan være forholdet mellom omsorg og straff, unge i fengsel, tilbakefall eller bruk av ny teknologi.
Sidens brødtekst bør være enkel å forstå og kortfattet. Del gjerne op teksten i kortere stykker for å underlette lesingen och tenk på å fortelle det viktigste først.
En mellomrubrikk
Mellombruker helper leseren å skanne av innholdet. En bra mellomrubrikk oppsummerer innholdet i de kommende stykkene.
Våren 2023 - Samlinger og eksamensdatoer
| KRUS3000 | Uke | Datoer | Sted |
| Samling 1 | 2 | 9. januar - 12. januar | KRUS |
| Samling 2 | 10 | 7. mars - 9. mars | KRUS |
| Samling 3 | 16 | 18. april - 20. april | KRUS |
| EKSAMEN | 21 | 23. mai - 25. mai | Hjemmeeksamen |
Tidspunkter samling 1
Dag 1: kl.10.00-16.00, dag 2 og 3: kl.09.00-16.00, dag 4: kl.09.00-15.00
Tidspunkter samling 2 og 3
Dag 1: kl.10.00-16.00, dag 2: kl.09.00-16.00, dag 3: kl.09.00-15.00
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- Har grunnleggende kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
- har fordypet kunnskap om norsk kriminalomsorg i et historisk perspektiv og akademiske diskusjoner knyttet til fengselsarkitektur og Nordic/Scandinavian Exceptionalism
- har bred kunnskap om utvikling, organisering og innhold i kriminalomsorgen, ulike straffegjennomføringsformer og alternativer til straff
- har fordypet kunnskap om hvordan makt og omsorg spiller seg ut i ulike former for straffegjennomføring
- har ulike teoretiske perspektiver på organisasjoner samt bred kunnskap om kriminalomsorgen som organisasjon og forvaltningsorgan
- har kunnskap om velferdsstatens organisering, tverrprofesjonelt samarbeid, samskapende prosesser og brukerperspektiver
Ferdigheter
Studenten
- kan aktivt delta i diskusjoner om ulike måter å organisere og gjennomføre straffegjennomføring
- kan relatere forskning om fengselsarkitektur og diskusjoner om Nordic/Scandinavian Exceptionalism til eget arbeidsted
- kan problematisere og utdype begreper som makt og omsorg i forhold til eget arbeid og ulike straffegjennomføringsformer
- kan forstå sin egen og forvaltningssamarbeidspartnernes posisjoner og perspektiver for samhandling
- kan innhente og anvende relevant forskningsbasert kunnskap for å analysere egen organisasjon
Generell kompetanse
Studenten
- kan på en nyansert måte problematisere fengselsarkitektur og diskutere ulike former for straffegjennomføring og peke på hvilke muligheter og utfordringer dette får for ansatte, innsatte og deres familier
- har tilegnet seg relevant kompetanse for å kunne videreutvikle utførelsen av egne arbeidsoppgaver og bidra i tverrprofesjonelt samarbeid
- kan arbeide systematisk for en respektfull og inkluderende samhandling i egen organisasjon og i møte med andre sektorer
- kan på en nyansert måte diskutere og formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig
- kan sette seg inn i forskningsbasert kunnskap som kan bidra til utvikling av praksisfeltet
Krav til forkunnskap
Opptak til påbygningsstudiet i straffegjennomføring, jf. Forskrift om studiet bachelor i straffegjennomføring.
Arbeids- og undervisningsformer
Det forventes at studentene jobber minimum 375 timer med emnet. I dette ligger deltakelse i tre samlinger over tre dager ved KRUS, obligatoriske arbeidsoppgaver som det skal arbeides med i mellomperiodene og selvstudier. Digitalisert undervisning kan benyttes ved behov.
Arbeidsmåtene på samlingene vil variere mellom forelesninger, fremlegg og diskusjoner i seminar og arbeid i grupper. Studentenes erfaringer fra arbeidslivet inngår i studiearbeidet. Egenstudier, individuelle- og gruppebaserte oppgaver vil stå sentralt i periodene mellom samlinger.
Arbeidskrav
Det er et krav om 80 % deltakelse.
Skriftlig oppgave i gruppe på 3-4 studenter. Omfang: 2400-2600 ord. Oppgaven besvares i henhold til formelle krav til skriving.
Individuell oppgave tilknyttet egen arbeidserfaring. Omfang: 1400-1600 ord. Oppgaven besvares i henhold til formelle krav til skriving.
Arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen
Vurdering og eksamen
Individuell hjemmeeksamen, 3 dager. Omfang 2200-2400 ord. Besvarelser under 2200 ord og besvarelser over 2400 blir ikke sensurert. Oppgaven besvares i henhold til formelle krav til skriving.
En intern og en ekstern sensor benyttes.
Karakterskala/Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Se nærmere om beskrivelsene av karakternivåene i innledningen samt Forskrift om studiet bachelor i straffegjennomføring og Lov om universiteter og høyskoler.
Hjelpemidler til vurdering/eksamen
Alle hjelpemidler tillatt
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av Forskrift om studiet bachelor i straffegjennomføring og er nærmere beskrevet i utfyllende retningslinjer.