_DSC3899[1]_cropped_965x458

Russamtalen

Programmets navn:

Russamtalen

Kontaktperson

Trond Martinsen

Tlf. 400 25 560

Trond.martinsen@krus.no 

Bakgrunn

Mange domfelte, både de som soner i og utenfor fengsel, sliter med rusrelaterte problemer. Dersom det i dag oppdages at en innsatt i fengsel ruser seg under soning, blir han eller hun vanligvis utsatt for en sanksjon som f.eks. tap av goder som å se på TV eller fellesskap. Erfaring tilsier at disse metodene ikke styrker mulighetene for rehabilitering av den innsatte, men kan tvert imot virke mot sin hensikt. Russamtalen er en alternativ reaksjon etter straffegjennomføringsloven § 40. Russamtalen er et rehabiliterende rustiltak i Kriminalomsorgen. Det er strukturerte samtaler med mål om å endre domfeltes rusvaner gjennom å bygge opp troen på mestring av eget liv og skape motivasjon til å endre rusvaner.

Før det ilegges en reaksjon for inntak av rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig forskrevet, skal fengselet avklare om russamtalen bør benyttes som alternativ reaksjon etter straffegjennomføringsloven § 40 annet ledd bokstav a-e. Innsatte skal innkalles til avklaringssamtale med formål å undersøke om vedkommende faller innenfor målgruppen for russamtalen. Russamtalen baserer seg på frivillighet, ved at det inngås en avtale mellom den innsatte og kriminalomsorgen. Innholdet i russamtalen fremgår av «Håndbok om russamtalen» utarbeidet av KRUS, og finnes på internett: www.russamtalen.no.

I friomsorgen vil Russamtalen ha flere anvendelsesmuligheter, men i hovedsak vil den være et rehabiliterende tiltak som tilbys de domfelte. Det vil ikke bli et alternativ til reaksjon, men et tilbud.

Russamtalen har to ulike funksjoner; i fengsel kan den benyttes som en reaksjon mens den i friomsorgen kan benyttes som et tilbud. Brukes også som et endringsrettet tiltak i anstalt.


Målsetting

Russamtalen har som mål å:

  • ansvarliggjøre og bevisstgjøre innsatte/domfelte i forhold til egen rusatferd
  • forebygge rusing under straffegjennomføringen
  • legge til rette for å kunne endre rusvaner.

Ved å delta i russamtalen skal domfelte få økt forståelse av egen rusatferd og økt motivasjon til å endre slik atferd. En viktig forutsetning for alle samtalene er felles forståelse av at endring skjer i en prosess som ikke kan styres av den tilsatte, men av den domfelte selv.  

 

Metodikk

De samtalemetodikkene som brukes i Russamtalen plasseres innenfor kognitiv atferdsteori, og kan beskrives som en kognitiv endringsmetode. Mange av programmene som tilbys i Kriminalomsorgen i dag baserer seg på metoder med utgangspunkt i kognitive atferdsteorier, og erfaringene fra kognitiv metodikk i endringsarbeid og samtaler er mange. Utviklingen av Russamtalens innhold bygger på den kompetansen og de erfaringene som allerede er opparbeidet innenfor Kriminalomsorgen. Russamtalen benytter følgende tre metodiske tilnærminger: Bygging av mestringstillit (BaM) (Brumoen 2000, Brumoen & Højdahl 2005, 2007), Motiverende samtale (MI) (Miller & Rollnick 2002) og Endringshjulet (Prochaska, DiClemente & Norcross 1992) som alle springer ut av den kognitive atferdsteorien.

Samtalemanualen for Russamtalen er utviklet på bakgrunn av anerkjente teorier og samtalemetoder. Den skal hjelpe ansatte i Kriminalomsorgen til å gjennomføre Russamtalen med domfelte og varetektsinnsatte. Det er ikke tilfeldig hvordan Russamtalens elementer er satt sammen, og det er derfor viktig at den enkelte følger manualens retningslinjer.

 

Målgruppe

Målgruppen for gjennomføring av russamtalen er i utgangspunktet innsatte som har erkjent bruk av rusmidler og har avgitt positiv urinprøve. Innsatte kan også falle innenfor målgruppen selv om det ikke foreligger urinprøve, dersom de har erkjent bruk av rusmidler og dette underbygges av andre bevis. Dette kan f.eks. gjelde situasjoner hvor innsatte er tatt på fersk gjerning for bruk av rusmidler eller med brukerutstyr. En forutsetning for å gjennomføre russamtalen er at innsatte er motivert for å jobbe med sin rusproblematikk.

Dersom innsatte faller innenfor målgruppen skal vedkommende som hovedregel få tilbud om russamtalen som alternativ til reaksjon etter straffegjennomføringsloven § 40.

 

Rammebetingelser og gjennomføring

Dersom innsatte trekker seg fra russamtalen, eller utviser manglende vilje til å gjennomføre samtalen etter sitt formål, kan fengselet med bakgrunn i bruddet på rusforbudet treffe vedtak om reaksjon etter 40, annet ledd.                                             

Innhold

Gjennom å benytte russamtalen som et alternativ til reaksjon vil det i tillegg til avklaringssamtalen gjennomføres tre samtaler. I avklaringssamtalen er hensikten å gi den domfelte tilstrekkelig informasjon slik at han/hun kan få et grunnlag for å eventuelt velge Russamtalen som alternativ til annen reaksjon. I tillegg bruker tilsatte avklaringssamtalen til å vurdere om domfelte skal få tilbud om Russamtalen. Samtale 1 inneholder i hovedsak en BaM-samtale hvor tilsatte og domfelte sammen går gjennom hva som skjedde i en situasjon der den domfelte ruset seg. Hensikten er å få innsikt i årsaker som utløser og opprettholder misbruk av rusmidler. I samtale 2 er meningen å utforske hvor villig den domfelte er til å endre rusatferd, og hvor ambivalent personen er til å gjøre en endring. Med en slik utforskning kan det bli tydeligere å se ulemper ved å ruse seg, og dette kan skape motivasjon til endring på sikt. I samtale 3, som er den siste samtalen, benyttes igjen BaM metodikken hvor en analyserer en situasjon der den domfelte kunne ha ruset seg, men valgte å la være. Ved å trekke frem situasjoner der den domfelte klarer å ta kontroll over eget liv og gjennomføre ønskede handlinger, styrkes opplevelsen av mestring.

Hver av samlingene har et tema som kort beskriver samlingens innhold. Håndboken gir en oversikt over innholdet i hver samling samtidig som den sier noe praktisk om gjennomføringen.

 

Programlederen

Rolle

Hvem kan bli programleder? Hvilke kurs skal programlederen ha gjennomført?

Russamtalen gjennomføres både i friomsorgen og i fengsel, og innholdet i samtalene er bygget opp med utgangspunkt i tilhørende forskrift og retningslinjer. I retningslinjene til Russamtalen presiseres det at «Kriminalomsorgen skal benytte de læremidlene som Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) anbefaler både når undervisningsdelen gjennomføres i grupper og individuelt.»  

Gjennomføring av de tre samlingene forutsetter at programleder har gjennomført den programspesifikke grunnopplæring på KRUS. Grunnopplæringen består av et tre dagers kurs.

Det forutsettes i tillegg at programleder har kunnskaper om, og opplæring i de teorier, metoder og virkemidler som programmet bygger på og som benyttes i programmet; MI, BaM, endringssirkelen og kognitiv tilnærming.

Hvilke oppgaver har programlederen under programmet?

Programlederne har ansvar for innhold, struktur og prosess.  Programlederne skal sørge for at samlingene gjennomføres etter strukturen som er lagt opp og være tro mot programmets teori og metode. Det betyr bl.a. å:

  • Ha oversikt
  • Sørge for at innholdet er tilpasset mål for programme
  • Sørge for progresjon i samlingen og at hensikten med tema oppnås
  • Hjelpe deltakeren til økt innsikt
  • Hente fram deltakernes egne argumenter
  • Legge til rett og ta hensyn til deltakerens responsivitet

For å få til en god programgjennomføring kreves i tillegg gode kunnskaper og ferdigheter i de grunnleggende verdiene og prinsippene i MI, forberedelser, planlegging, at manus og nødvendig materiale er på plass før oppstart av samlingen.

Etter gjennomføring av samlingen er det vesentlig å sette av nok tid til egenevaluering. Hovedhensikten med dette er å gjøre seg ferdig med samlingen, lære av de erfaringer man har gjort seg denne gang, dele erfaringer med den andre programlederen og ta med erfaringene til neste samling/neste programgjennomføring.

 

Ressursbruk

Russamtalen inneholder en avklaringssamtale og 3 samtaler: 7 timer + forberedelse og etterarbeid.

 

Forskning

Hvilke resultater har blitt oppnådd hittil, enten ut i fra egen erfaring eller litteratur?

Kriminalomsorgen har i de senere årene prøvd ut alternative reaksjoner for rusmisbrukere i fengsel. En erfaring viser at samtaler er mer krevende for den domfelte enn en reaksjon som innebærer tap av et gode. Russamtalen vil ut fra dette ikke være en enkel måte å unngå sanksjoner på hvis man er tatt i å ruse seg, men i stedet være en del av et rehabiliterende arbeid.

Dersom det i dag oppdages at en domfelt ruser seg under soning blir han eller hun vanligvis utsatt for en sanksjon (jf. Straffegjennomføringsloven § 40), som tap av goder som å se på TV eller tap av fellesskap. Erfaring tilsier at disse metodene ikke styrker mulighetene for rehabilitering av den innsatte, men kan tvert imot virke mot sin hensikt. Internasjonal forskning har vist en sammenheng mellom økt innesperring og økt tilbakefallsrisiko, og at straff eller sanksjon ikke reduserte tilbakefall i seg selv.

 

Juridisk ramme

Innenfor hvilke juridiske rammer kan programmet bli gjennomført?

I fengsel vil Russamtalen enten bli igangsatt som et alternativ til reaksjon i fengselet etter straffegjennomføringslovens § 40, eller på bakgrunn av at en innsatt ønsker å gjennomføre Russamtalen. I friomsorgen vil Russamtalen først og fremst være et tilbud til domfelte som ønsker å jobbe med egen rusproblematikk.  

Tips en venn Skriv ut