De russiske deltakerne jobber ved Akademiet i Ryazan, i fengsler i Mordovia,  Mozhaisk og Arkhangelsk regionene, ved Pomor Universitetet i Arkhangelsk, ved sentre for voldsutsatte kvinner, rusbehandlingspoliklinikker og Høgskolen i Bodø.

Den norske delegasjonen besto av Erik Såheim fra Justisdepartementet, Doris Bakken og Åsta Flått fra Bredtveit fengsel, Grethe Krogstie og Tanja Råsså Ødegård fra Stavanger fengsel,
Torunn Højdahl fra KRUS og Karin Aaland fra Region nordøst (se bildet under).

Ansvarlige for det faglige innholdet i seminaret var  Doris Bakken (Twin Prison Project) og Torunn Højdahl fra KRUS.

Fra venstre ses nyansatt professor Tatyana Volkova og forskningsleder Tamara Shmaeva fra Akademiet i Ryazan. KRUS har en intensjonsavtale med akademiet, og norske aspiranter skal delta i studentutveksling der. I midten ser vi assisterende regionsleder Mirenko fra Mordovia republikk.

Kvinners soningsforhold og VINN i Mozhaisk kolonien

Assisterende fengselsleder Kukovenk fra Mozhaisk kvinnekoloni fortalte at 8 av 10 av de innsatte i kolonien er avhengige av alkohol eller narkotika. Hun la til at 80 % av de 1007 kvinnene er dømt for det hun vil kalle tunge kriminelle forhold, og disse tilbringer mellom
5-10 år i kolonien.  De ansatte vektlegger rehabilitering, og at jentene får utvikle sin kreativitet. Derfor oppmuntres de til å dikte eller tegne, delta i dans, drama og sang.
Kolonien gjennomfører VINN- grupper 2 ganger i uken over 3 måneder. Kukovenk mener at VINN- gruppene har ført til større åpenhet i kolonien. Jentene er blitt mer opptatt av moralske aspekter i livet sitt og sin identitet. Kolonien har nå planer om å tilby VINN på alle boenhetene og benytter de innsatte som gruppeledere. Gjennomføringen bærer dermed preg av selvhjelpsgrupper for kvinner.

Her viser VINN- instruktør og oppdrager Elena Kudriashova fra Mozhaysk video om hvordan de jobber med VINN i kolonien.

Mordovia

Assisterende direktør Mirenko fra Mordovia republikken fremhevet i sitt foredrag kolonienes arbeid med løslatelse i tillegg til mor/barn avdelingen. De har utviklet et eget program for innsatte kvinner. Han ønsket at programmet oversettes til norsk, og at man kunne diskutere rehabilitering og programmer i fengsel. Han mente at VINN og dette programmet har en del likhetstrekk når det gjelder målsetting og metodikk. Han var opptatt av å få fram de innsattes mestringsopplevelser og å styrke jentene i sine mødreroller.
De innsatte trener på "å tro på seg selv", hvordan de kan få større egenverd og hvordan de kan opparbeide tillit til andre mennesker. Ledelsen har sett en merkbar nedgang i uro på avdelingene, nærmere 50 % etter at de har begynt med programmene.

Voldsutsatte kvinner i Stavanger

Grete Krogstie og Tanja Råsså Ødegård tema var voldsutsatte kvinner.
Etter initiativ fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har Stavanger fengsel et pilotprosjekt for kvinner med voldserfaring. Et viktig mål med prosjektet er at forvaltningssamarbeidet skal styrkes for å gi kvinner et bedre tilbud etter løslatelse.  Målgruppen er kvinner som har erfaring med vold; som selv har opplevd, vært vitne til eller utøvd vold.  Med vold i denne sammenheng menes fysisk, psykisk, seksuell eller latent vold.
Krogstie fortalte at de forsøker å øke deltakernes bevissthet om forholdet mellom rusmiddelmisbruk, vold og kriminalitet og å starte en prosess for at kvinnene i større grad enn før kan ta kontroll over sitt eget liv. Deltakerne gjennomfører først 5 uker med VINN-samlinger. Deretter kan kvinnene enten gjennomføre flere VINN samlinger, de kan løslates på ordinær måte eller vurderes for deltagelse i ”kvinnegruppen”. Kvinnegruppen er en frivillig prosessdreven gruppe der kvinnene er med å påvirke temavalget i samlingen.   Gruppen ledes av Krogstie og en terapeut fra Rogaland A-senter.  Kvinnegruppen avsluttes med en samtale for å sikre videre oppfølgning i behandlingsapparatet, eller løslatelse med tilbud om å delta i selvhjelpsgrupper i ”Huset”.  Organiseringen og innholdet i selvhjelpsgruppene skjer i samarbeid med kvinnene og leder for ”Huset” i regi av Stavanger kommune. Det opprettes ansvarsgrupper rundt deltagerne.

Endring

Åsta Flått fortalte om hvordan hun bruker stadier i endringsprosessen utviklet av Prochaska, DiClemente og Norcross (1992) i tema "Endring og valg" i VINN Hun viste hvordan ”endringssirkelen eller endringsspiralen” kan brukes som utgangspunkt for å forstå endring og hvordan endring foregår i faser. Endringsfasene kan inndeles i føroverveielse, overveielse, forberedelse, handling og vedlikeholdsfasen. Det er spesielt viktig at gruppelederne forstår nytten av modellen og hva den innebærer, før de skal praktisere den.  De domfelte viser ofte stor interesse for hvor de befinner seg i sirkelen, i forhold til endring og valg i eget liv.

Økonomisk kriminalitet

Karin Aalands innlegg handlet om bruk av kognitiv endringsmetodikk (BaM) i arbeidet med kvinner som er dømt for økonomisk kriminalitet - bedrageri. Hun forklarte hvordan metodikken kunne benyttes for denne type lovbrudd. Blant kvinner som dømmes til samfunnsstraff er det relativt mange som er dømt for nettopp denne type lovbrudd. Målet er at kvinnene i løpet av samtaler med ansatte skal få mestringstillit nok til at de kan stoppe opp i risikosituasjoner for lovbrudd og velge en annen handling enn lovbruddet. Dette kalles "sterke øyeblikk".  Hun forklarte at "svake øyeblikk" er selve lovbruddet, dvs. de gangene kvinnene f.eks. skrev feil opplysninger på meldekortet til NAV, dvs. situasjonen som førte til lovbruddet. Sammen ser de på hva som er "det gode" ved å begå lovbruddet. Aaland påpekte at det er disse "godene" (f.eks. "raske penger"), som ofte får personer til å gjenta atferden, til tross for at personen kan ha et oppriktig ønske om å endre sitt handlingsmønster.
De russiske deltakerne var interessert i å diskutere hvorvidt det er de positive konsekvenser av en atferd som er med å opprettholde den, eller om man som ansatt skal korrigere atferden.

Erik Såheim takket direktør Marina Kalinina ved det  Norske Pomoruniversitetet for å ha bidratt til  den praktiske gjennomføringen av seminaret.  Ståle Sårheim ble takket for å være initiativtaker for at VINN ble oversatt til russisk.
   

 
Fangebefolkningen i Russland 

I løpet av de siste seks årene er antall innsatte i russiske fengsler redusert med 230 000 mennesker. Midler til kriminalomsorgen er styrket med 20 ganger siden 1998. 
Antall tuberkelosesmittede er redusert fra 100000 til 48000 mennesker i løpet av de siste  fem årene pga bedre medisinsk behandling. Til sammen 24 oppdragelseskolonier har fått en ny profil.  Muligheten for å gjennomføre soningen i egen region er også bedret gjennom tre nye institusjoner.   Russerne er opptatt av nye rehabiliteringsmetoder, moralsk oppdragelse, samarbeid om forskning, fagutvikling og bedre undervisning for de innsatte (foredrag Shamsuno 2006).

I tabellen vises en oversikt over fangebefolkningen i  Russland. Oversikten kan forhåpentligvis gi et bakteppe og et bedre grunnlag for å forstå forholdene for varetektsinnsatte og dømte i russiske fengsler.

Fra 1998 ser vi en nedgang i fangebefolkningen. Kvinneandelen er 6,7 %, litt mer enn i Norge, som har mellom 5-6 %.

På bildet ser vi jenter på 14 år som er i varetektsfengslet i Arkhangelsk.

En av jentene skulle overføres til en  ungdomskoloni i Ryazan, dvs. 21 timers togreise for de som eventuelt ønsker å besøke henne. Jentene ville gjerne la seg avbilde.

Mordovia

Under ledelse av Erik Såheim fra Justisdepartementet, besøkte Leif Skaug fra Ravneberget fengsel, Hilde Lundeby fra Region nordøst,  Doris Bakken fra Bredtveit fengsel, Jonas Ucherman fra Justisdepartementet og Torunn Højdahl fra KRUS, koloni 2 og 14 i Mordovia i september 2006.

I løpet av en ½ timers kjøretur passerte vi 16 kolonier,  alle plassert langs en rett veistrekning.

14000 av Mordovias 888 000 innbyggere er innsatt i  fengsel. Mordovia har også innsatte fra andre regioner  i Russland. Nær 3000 kvinner er innsatt i  en av de tre kvinnekoloniene.

Mor – barn avdeling

Vi besøkte en koloni med ca 1000 kvinner. Kolonien har en egen mor-barn

avdeling der de innsatte kan bo sammen med sine barn. Vi var positivt overrasket over den relativt gode standarden på avdelingen, sammenlignet med andre kvinnekolonier i Russland. Det virket som om barna hadde tilstrekkelig med leker og utstyr. På bildet viser stolte mødre frem sine barn.

Kvinnefengslene har et samarbeid med
Maria Kannabikh 
(bildet fra http://www.helpprisoners.ru/) 
gjennom organisasjonen "Help prisoners". Organisasjonen har utført et viktig arbeid for å bedre kvinners situasjon i fengsel. De har vært med på å etablere egne mor-barn avdelinger både i Mordovia og  koloniene, i tillegg til å prioritere løslatelse og integrering tilbake i samfunnet.

Løslatelseavdeling

Vi besøkte en avdeling som var spesielt tilrettelagt for kvinner som hadde mindre enn 6 måneder igjen av straffen. Kvinnene var vant til å sove på rom sammen med 100 andre innsatte, men på denne avdelingen var det færre senger. En psykolog hadde gruppesamtaler, og de jobbet med framtidsplanlegging og forberedelse av livet etter soning. Mange av kvinnene var usikre og hadde bekymringer for hvordan de skulle håndtere livet i frihet.

Noen hadde ikke vært "hjemme" de siste 5-10 årene, og hadde mistet kontakt med nettverket sitt.

På bilder ser vi en ansatt på syfabrikken. Alle kvinnene får tilbud om opplæring for å  kvalifisere seg i søm. De arbeider skift på syfabrikken.

TWIN PRISON

Ravneberget fengsel i Østfold og kvinnekoloniene i Mordovia vil diskutere hvordan de skal få til et faglig samarbeid i 2007 som en del av TWIN PRISON. Ansatte fra Mordovia deltok 21. - 22. september 2006 på seminaret som ble arrangert av Justisdepartementet og KRUS i samarbeid med Europarådets arbeid med fengselsreformer i Russland (se forrige nummer av Aktuelt). 

Tre ledere fra Mordovia deltok på en samling om VINN og kvinnesoning i Arkhangelsk i oktober 2006. I 2007 vil det faglige samarbeidet diskuteres videre.