Bjørn Marius kull 2016-17 utsnitt 1000x300

Bjørn Marius

-Kan ta tid å finne riktig nøkkel til riktig dør

Aspirantene som i januar startet på sitt toårige løp til å bli høgskolekandidater i straffegjennomføring, er nå ferdige med sitt første teorisemester ved KRUS. Nå i juli er de i sommertjeneste i fengselet de skal ha de neste to opplæringssemestrene i. I sommer følger vi hvordan det går med aspirantkull 2016-17 og deres første uker i fengsel som aspiranter. Her kommer sommerhilsenen fra Bjørn Marius:

Bjørn Marius 4 -utsnitt 1397x1711
Bjørn Marius, aspirantkull 2016-17

En hilsen fra Hønefoss og Ringerike fengsel!

Etter 5 måneder på skolebenken med eksamener, emneoppgaver og innleveringer, har jeg nå vært i praksis i én måned. For min del var det første gangen på skolebenken på 10 år, så det var naturlig nok en liten overgang. Men det har gått veldig bra, så det å ha en del år i arbeidslivet før man søker seg inn på fengselsbetjentutdanningen, oppfatter jeg ikke som noe minus i det hele tatt!

Mitt praksisår er i Ringerike fengsel, som er et forholdsvis nytt fengsel som ble tatt i bruk i 1997. Det er et høysikkerhetsfengsel for menn, og har primært langtidsinnsatte og varetektsinnsatte. Det er 160 celler fordelt på fellesskapsavdelinger med sysselsetting som skole eller arbeid, og en avdeling med begrenset fellesskap. Fengselet har også et besøkshus hvor innsatte kan få familien sin på besøk og i noen tilfeller med overnatting. De kan få lage mat sammen og leve som de ville gjort utenfor soningen. Dette mener jeg er et utrolig godt tilbud for å kunne beholde familiebåndet til barn og ektefelle på en god måte i en utfordrende periode. 

Teorien hos KRUS er som seg hør og bør, lagt tett opp til praktisk utøvelse. Men en liten overgang er det uansett, og jeg var spent på hvordan denne overgangen ville bli. Jeg har alltid hatt yrker hvor jeg har jobbet med mennesker, hatt kontrollfunksjoner og har arbeidet tett på personer med psykiske utfordringer og kriminell bakgrunn, men dette var likevel en ny setting, en ny hatt å ha på hodet.

De første 3 ukene ved Ringerike fengsel var rene opplæringsuker. Det vil si at det er mye teoriopplæring av både rutiner, statiske og organisatoriske sikkerhetstiltak, krisehåndteringsplaner, godkjenningstest i batong, medisinkurs, samt opplæringsvakter i avdelingen vi hadde fått tildelt dette neste året.

Vil her benytte anledningen til å skryte av Ringerike fengsels ansatte. Både veiledere, utdannede betjenter og 2.års aspiranter. Det er utrolig mye info og rutiner som serveres oss i løpet av de 3 ukene, men opplæringen bærer preg av gode forberedelser, en tydelig rød tråd med stadig progresjon og imøtekommelse av svært behjelpelige kollegaer! Likevel er man naturlig nok spent når man skal ta på seg alarmen, nøkkelknippet, sambandet og utføre vakten selvstendig for første gang. Men det er utrolig mye av opplæringen som har satt seg i underbevisstheten, og som dukker opp når du trenger det. Når man har en «fadder» som står rett bak deg (som man har i opplæringsvaktene), er det veldig lett å raskt snu seg for å spørre om hva som er riktig. Når man er selvstendig, dukker svaret ofte opp fra underbevisstheten, og man skjønner at man faktisk har lært mer enn man tror! Og har man ikke svaret, er det alltid kollegaer i nærheten som man kan spørre. Opplever også at de innsatte er tålmodige med oss nye, og skjønner at vi ikke har svaret på alt umiddelbart, og kanskje ikke treffer med riktig nøkkel på riktig dør på første forsøk hver gang. Samtidig opplever man selvsagt at innsatte forsøker å prøve seg og teste grenser og sjekke om det er noen rutiner vi ikke har fått med oss, men sånn er det å være ny!

Vi er til sammen 18 aspiranter på Ringerike fengsel, og alderen spenner seg fra tidlig 20-årene til slutten av 30-årene. Yrkesbakgrunn og erfaring har et like stort mangfold, og det gjør at sammen kan vi bruke hverandre til å ha flere gode løsninger på de mange utfordringer vi kan møte i det praktisk-teoretiske året som vi er inne i. Personlig syns jeg det er en fordel at vi først har en del uker med ren praksis (sommertjeneste) før vi starter det praktisk-teoretiske semesteret. Da får vi rutinene, situasjoner som kan oppstå og aspirantrollen godt inne i blodet, før vi på nytt skal få mer teori inn, som igjen skal tilpasses den praktiske yrkesutøvelsen. Så kort oppsummert, så angrer jeg virkelig ikke på valget mitt om å søke meg inn på KRUS. Det at man kanskje i utgangspunktet har følt at man er ferdig med skolegang, er ikke noen hindring i det hele tatt. Som sagt, mangfold i alder og erfaring er en stor fordel for både KRUS og aspiranter. Så har man lyst, anbefales denne yrkesveien fra underskrivende aspirant!

Vil samtidig benytte anledningen til å ønske alle medaspiranter, kommende aspiranter, KRUS ansatte, kollegaer og alle dere andre en riktig god sommer!

Aspirant Bjørn Marius

Tips en venn Skriv ut